En oppgave i Film og digital video-emne ved Universitetet i Sørøst Norge, Notodden

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn
I emnet 15FILM har vi 8 oppgaver i løpet av semesteret før eksamen. En av de omhandlet virkemidler i film, og i denne bloggposten beskriver jeg prosessen frem mot ferdig resultat.

Virkemidler som brukes i film kan bidra til å understøtte filmens historie. Jarle Leirpoll [1] nevner blant annet disse i sin bok: bildeutsnitt, kameravinkel eller perspektiv, kamerabevegelser, bildekomposisjon samt lys og lyd. I oppgave 3 var en av deloppgavene å lage en film hvor disse virkemidlene ble tatt i bruk. Den andre deloppgaven var å lage en undervisningsfilm om redigering av en film i praksis i Adobe Premiere Pro. Denne deloppgaven beskrives ikke her, men kan bli et tema til en fremtidig bloggpost. Filmingen ble gjort med et DSLR-kamera, Nikon d7500, med 17-50mm og 70-300mm objektiv. Det meste av filmingen ble gjort med kamera på stativ, men noe er filmet håndholdt for effektens skyld. Opptakene ble gjort i HD (1920×1080) og 4k (3840×2160) med lukkertid på 1/50 og 25 bilder pr sek.

Filmingen ble foretatt over 5 takninger, hvor de ulike filmatiske virkemidler ble testet ut:

  • Elverum Filmklubb, klubbsamling. Ble ikke brukt i oppgaven
  • Venninne + datter på lekeplassen
  • Venninne + 2 barn på lekeplassen
  • Selvfilming i Elverum sentrum
  • Selvfilming hjemme

Bildeutsnitt

Begrepet utsnitt brukes for å beskrive hva og hvor mye som skal være med i bilderammen [2]. Det finnes flere ulike bildeutsnitt, her beskrevet ved bruk av mennesker som motiv.

  • Stor total (STOT/UTB), også kalt “etableringsbilde” i Stein Holmboe Erichsens bok [2]. Slike bilder kan for eksempel brukes til å etablere hvor scenen finner sted
  • Total (TOT) hvor man ser hele personen fra topp til tå [1]
  • Halvtotal (HTOT), hvor man beskjærer mennesker fra knærna eller livet
  • Halvnært (HNÆ) hvor man får med hele hodet og skuldrene
  • Nærbilde (NÆ) hvor man får med hodet og det er helt ok å kappe toppen av hodet
  • Ultranært (UNÆ) hvor man får med detaljer av ansiktet, feks øyne eller munn.
Stor total bildeutsnitt

 

STOT
Total bildeutsnitt

 

TOT
Halvtotalt bildeutsnitt

 

HTOT
Halvnært bildeutsnitt

 

HNÆ
Nærbilde bildeutsnitt

 

Ultranært bildeutsnitt

 

UNÆ

Forrige Neste

Betegnelsene er faste og brukes for å beskrive bilder som skal være med i feks dreiebøker, manus og storyboards [2].

Kameravinkel

Kameravinkel beskriver kameraets posisjon sett i forhold til motivet som filmes og kan brukes til å understøtte for eksempel en holdning i en film. I et normalvinklet bilde tar man bilde i øyehøyde til motivet og Holmboe Erichsen [2] beskriver dette som om personer i filmen er likeverdige. I et undervinklet bilde, eller et bilde fra froskeperspektiv kan beskrive en underdanig person eller man ønsker å feks vise verden sett med barns øyne [2]. I et overvinklet bilde, eller et bilde tatt med fugleperspektiv kan brukes hvis man for eksempel ønsker å vise en person som overlegen. Det kan også brukes for å gi oversikt over en situasjon (ved ekstremt fugleperspektiv) [2]

Kamerabevegelser

Kamerabevegelse som virkemiddel tar blant annet i bruk horisontale og vertikale bevegelser i bildet, zooming inn og ut og kamerakjøring, samt effekten man får ved håndholdt kamera. En horisontal bevegelse kalles en panorering, og brukes “for å vise hvor ting er i forhold til hverandre, for å følge ting som er i bevegelse, […]” [1]. Vertikale bevegelse kalles tilt, og kan brukes for å følge et element (feks et menneske) fra topp til tå. Når man skal bruke kamerabevegelser anbefaler Jarle Leirpoll [1] at man starter og slutter med noen sekunder fast bilde. For å få gode horisontale og vertikale bilder trenger man et godt stativ hvor slike bevegelser er mulig, og hvor stativet gir nødvendig motstand for å klare å gi jevne bevegelser. Jeg hadde ikke det og derfor ser man hakking i filmen. Når det gjelder filming med håndholdt kamera det vanskelig å holde kameraet stødig nok. Dette kan brukes som virkemiddel i filmen, som for eksempel hvis man ønsker å beskrive en svært kaotisk situasjon. Hvis man ønsker/må bruke håndholdt kamera, men ikke ønsker skjelvingen som man ofte får ved slik kamerabruk kan man bruke en gimbal. En gimbal er et stabiliseringsverktøy som bidrar til at kameraet ikke er fullt så skjelvete ved håndholdt kameraføring. I denne oppgaven demonstrerte jeg bruk av håndholdt kamera både med og uten gimbal (min er en Feiyutech.com ak4000 kjøpt hos Komplett Bedrift). Filmingen i oppgaven ble gjort med et DSLR-kamera (digitalt speilrefleks), Nikon D7500. Et DSLR-kamera har mange begrensninger på filming sammenlignet med et kamera laget for film. Blant annet er zoom vanskelig. Zooming gjøres ved å endre brennvidde på objektivet. Dette gjøres ved å skru på en objektivring, og dette vil resultere i uønsket lyd og kamerabevegelse i filmen. Å skifte fokus etter en zooming er også utfordrende. Vanligvis filmes det med kamera i vertikal posisjon – så vanlig at da NRK laget sin første offisielle horisontale film måtte de beskrive det i en bloggpost. I forkant hadde de diskusjonen bruk av mobil til filming og hvordan det kunne sees på som et paradigmeskifte innen film. En annen posisjon som også kan brukes er “dutch tilt”, som er skråstilt video. Dette brukes mer som effekt og for en kortere stund.

Elverum kirke med "dutch tilt"

 

Bildekomposisjon

 Jarle Leirpoll [1] beskriver bildekomposisjon som når man velger “hva som skal være med, og hva som skal havne utenfor, og hvordan de ulike elementene i bildene spiller mot hverandre” slik at vi kan lede seerens blikk eller bidra til å bestemme hva som får mye eller lite oppmerksomhet.  Bruk av luft i bildet brukes for å beskrive avstand fra bildekantene til motivet. Hva som er for mye og lite luft kan være en smakssak, men slik jeg oppfatter det kan for mye luft gjøre at vi mister fokus på det som er viktig i bildet, og for lite luft kan bidra til at bildet ser inneklemt og trangt ut. Bruk av luft i blikkretning beskriver en komposisjon hvor vi ser i samme retning som personen Blikkets retning

Tidsmanipulering

Tidsmanipulering er å forlenge eller forkorte tidsaspektet i film og dette kan gjøres på flere måter. For tidsforkortelser kan man bruke klipping for å illustrere en handling. For eksempel hvis noen skal pakke en sekk trenger man ikke se alle objekter som går opp i sekken. Man kan feks se ett objekt gå oppi sekken og kanskje halvveis det neste objektet, før man i neste klipp ser en person med sekk på ryggen på vei videre. Man skjønner at sekken er pakket. En annen måte å gjøre tidsforkortning kan være gjennom hurtig avspilling.  https://youtu.be/Ebx-k0-q3aI Tidsforlenging kan gjøres på samme måte, enten ved klipping eller sakte avspilling. Paralellhandling er når to eller flere scener utspilles samtidig og man veksler mellom dem. Et eksempel på dette kan være to biler som kjører på en vei, i retning mot hverandre. Ved å klippe mellom disse kan man skape en illusjon om at de på ett eller annet tidspunkt kommer til å møtes – kanskje på dramatisk vis.

Lys

Lyssetting kan være et kraftig virkemiddel i en film og jeg har sett på dedikerte kurs på feks Skillshare, som bare omhandler lyssetting – og om hvordan man bruker flere lyskilder for å få motiver tilstrekkelig opplyst. Naturlig lys er det lyset som eksisterer på filmlokasjonen gjennom dagslys. Når naturlig lys iikke er tilstrekkelig – enten i mengde eller hvordan det treffer – kan man forsøke å forsterke det eksisterende lyset med for eksempel reflektorer eller supplere med kunstige lyskilder. Lysbruk kan også brukes som effekt. I dette klippet er lyskilden en blinkende sykkellykt.https://youtu.be/xvBSjXbV834

Lyd

Lyd går for å være noe av det viktigste i en film, sa Jarle Leirpoll til oss da vi var på samling i januar 2020, i betydningen av at en film med gode bilder og dårlig lyd oppleves som verre enn en film med god lyd og middels dårlige bilder. Lyd i en film kan være naturlig lyd fra omgivelsene, intervjuer og voice-over. I tillegg kan det være bakgrunnslyder som musikk eller effektlyd. I filmindustrien er laging av lyd et eget fagfelt kalt “foley”, oppkalt etter filmlydskaper Jack Foley [3]. Foley er fagfeltet med å skape lydeffekter av feks hverdagslige ting til bruk i etterproduksjon for å forbedre lydkvaliteten.  I denne oppgaven brukte vi ikke foley-lyd, men tok i bruk lyd fra omgivelsene og på nært hold og avstand fra kamera. Jeg har i tillegg tatt opp lyd ved bruk av ekstern mikrofon som sender lyden trådløst til kameraet. Hele filmklippet fikk også bakgrunnsmusikk hentet fra Envato Elements, hvor Pixlweb har en konto.

 

Den ferdige filmen i oppgave 3

https://www.youtube.com/watch?v=WK4NmrXSeTs Det er mye læring i å lage en film om virkemidler i film, og skulle jeg gjort det igjen er det mye jeg ville gjort anderledes. For eksempel i bildeutsnittene er mange av de ganske like. Større kontraster mellom ulike utsnitt ville kunne gjøre forskjellen tydligere. Videre ville  jeg endret motivet i klippene om kameravinkel. Når Holmoe Erichsen [2] sier at froskeperspektiv kan brukes for å illustrere verden fra et barns perspektiv kunne man satt sammen fugle- og froskeperspektiv til en foreldre-barn-sekvens for å tydliggjøre forskjellen. Deloppgave 2, undervisningsfilm for redigering i Premiere Pro, vil ikke beskrives nærmere i denne bloggposten, men den viktigste lærdommen jeg fikk fra den deloppgaven er at når man skal redigere i Premiere Pro er det essensielt å ha en maskin som takler redigering av video. Min Lenovo T470 gjorde ikke det, så etter at oppgaven var levert inn kjøpte jeg meg ny stasjonær maskin – med massevis av oppgraderinger (64 gb RAM og skjermkort med 8gb internminne). Minimumskrav til en maskin som skal kjøre Adobe Premiere Pro finner man på Adobe sine sider. Rapporten til oppgave 3. For spesielt interesserte

Referanser

[1] Jarle Leirpoll, Video i praksis, 2015 5ed. [2] Stein Holmboe Erichsen. Mediedesign 3.5, 2009 4ed. [3] Wikipedia, 19.04.2020 

Digital mediedesign er et årsstudium ved Universitetet i Sør-Øst-Norge, campus Notodden. Studet kan tas på både heltid og deltid, med 1 samling hvert semester og ukentlige, obligatoriske forelesninger bortimot hver uke. Studiet består av 4 emner: fotografering, grafisk design, digital video og webdesign. Hvert emne har, i tillegg til forelesningene, en rekke obligatoriske oppgaver som må være fullført før man kan gå opp til eksamen.

More to explorer

AW27 WordPress

Wordpress is the most used publishing system in the world, with more than 30% of sites on the internet is a Wordpress site.