Dette bildet heter Pepper no.30 og er ett av de mest kjente bildet av den amerikanske fotografen, Edward Weston. Bildet er tatt med fullformat svart-hvitt-kamera i størrelsesforhold 1: 1 og etterbehandlet i mørkerom. Fotografering i størrelsesforhold 1:1 kalles makrofotografering – en teknikk som er i bruk også i moderne tid.
En av utfordringene med makrofotografering er dybdeskarphetsproblematikken. Siden man er så tett på motivet kan man bare fokuserer på et lite område av gangen, og dermed er andre deler av motivet uskarpt. Weston løste dette med å bruke et spesiallaget objektiv med svært liten blender og ekstremt lang lukkertid.
Paprikaen i Pepper no.30 har ganske spesiell form – helt ulik paprika man kan finne på Kiwi. Imidlertid tok Weston bilde av andre type grønnsaker også, blant annet hodekål, champignon, artisjokker, brokkolier, og en rekke andre, så valgmulighetene er ikke begrenset til paprikaer. Jeg har fotografert flere ulike grønnsaker og frukt, men til i sluttresultatet har jeg brukt blomkål, rødkål og kinakål.
Weston laget fantastiske bilder med enkle midler sammenlignet med det vi har tilgjengelig i dag, og jeg ønsker å undersøke hvordan dagens moderne kamerateknologi og programvare kan brukes til å lage Weston-lignende fotografier.
Hvordan kan jeg lage Weston-lignende bilder med et digitalt speilreflekskamera fra Nikon, et makroobjektiv fra Tamron og programvare Helicon Focus og Adobe Photoshop.
Ideen om å etterligne Westons bilder oppstod i et annet prosjekt i foto-studiet, da jeg jobbet med å portrettere en fotograf. Bård Løken, som jeg valgte å presentere, nevnte Weston (og Ansel Adams) som inspirasjonskilder. Jeg kan forstå hvorfor. Jeg har vært fotointeressert siden tidlig 90-tallet og har hatt en forkjærlighet for farger og teksturer, hvor teksturer betegner spillet mellom lys og skygge og en overflate som ikke er helt glatt. I Edward Westons fotografier finner jeg dette og serien med grønnsaker appellerer til tekstur-fotografen i meg.
Om Edvard Weston
Edward Weston er, ifølge Peeler (1989), en av de mest innflytelsesrike amerikanske fotografene i det tyvende århundre. Han ble født i 1886 i Hightland Park, 40 km nord for Chicago. Da han var i tenårene fikk han et kamera av sin far, med instruksjoner om hvordan dette skulle brukes, og siden den gang var Edward Weston en lidenskapelig fotograf. I 1911 åpnet han sitt eget fotostudio i Tropioco hvor han drev med portrettfotografering. I følge Nancy Newhall (1946), en amerikansk fotokritiker, hadde Weston et godt lag med folk og spesielt barn, men til tross for at han gjorde det godt som portrettfotograf var han ikke tilfreds. Ved en tilfeldighet oppdaget han i 1920 nærfotografering og denne oppdagelsen fascinerte han så voldsomt at han glemte kundene sine, ifølge Newhall. Fokuset hans endret seg til en sterk forkjærlighet for lys og tekstur og han forsøkte å gjenskape overflatefølelsen av objektene han fotograferte. «Rought is rought, the smooth is smooth, flesh is alive, stone is hard» (Newhall 1946; s7).
Weston begynte å fotografere naturlige former i skjell, frukt og grønnsaker i et forsøk på å uttrykke «my feeling for life with photographic beauty» (Newhall 1946; p8). Ett av hans mest kjente bilde, «Pepper, no 30» er fotografert med hjemmelaget utstyr . Weston fotograferte en paprika, men i følge Newhall (1946) uttrykket han også dette som «I am also photographinc a dancer in the nude». Paprika-serien er tatt med et 8×10 storformat-kamera, med størrelsesforhold 1:1 og i naturlig lys. Objektet var en grønn paprika plassert i enden av et rør av aluminiumsfolie, og med lang eksponeringstid fikk Weston et bilde med stor variasjon i gråtoner og hvor resultatet ble en paprika hvor formene kan minne om de menneskelige formene. Westons makrofotografier av grønnsaker er utgangspunktet for prosjekt.
Om makrofotografering og focus stacking
Når man makrofotograferer tar man bilde av objektet i naturlig størrelse på bildebrikken (Fjørtoft, 2008) og metoden kan brukes til å fotografere svært små objekter. En av utfordringen man støter på ved makrofotografering er sterkt redusert dybdeskarphet. Når man er så tett på objektet man fotograferer blir det vanskelig å få hele objektet i fokus samtidig (Tindall og Kalms, 2012, som referert i Brecko et al. (2014)). Man kan da bruke et objektiv med svært liten blenderåpning og dermed stor dybdeskarphet, men da reduseres lysmengden og eksponeringstiden øker. I følge Wikipedias artikkel om bildet Pepper no 30[1] brukte Weston et objektiv med minste blenderåpning på f36. Andre kilder, som bloggen PetaPixl [2], hevder Weston bruke et objektiv med blenderåpning f240.
Uavhengig av hvilken blenderåpning som er den korrekte er må fotograferingen i dette prosjektet gjøres på en litt annen måte. Utstyret som er tilgjengelig er et Tamron teleobjektiv med 70-300 mm brennvidde og største blenderåpning f5,6 når objektivet står i makromodus. Lysmengden man får med blender f5.6 er adskillig større enn ved blender f36 og f240, og en så stor blender gir svært redusert dybdeskarphet i fotografiene. En måte å overkomme redusert dybdeskarphet på er å bruke en fotomanipuleringsteknikk som heter focus-stacking. I focus-stacking kombinerer man bilder med ulike fokuspunkt slik at de fokuserte delene til sammen utgjør et bilde med dybdeskarphet over hele objektet (Brecko et al., 2014). I et forskningsprosjekt fra 2014 ble teknikken brukt for å sammenligne ulike kameraoppsett og programvare ved makrofotografering av insekter. I innsekt-prosjektet ble det sammenlignet resultatet av 4 ulike focus stackingsprogrammer, deriblant Helicon Focus. Dette programmet er utviklet nettopp for focus-stacking, og tilbyr 3 ulike behandlingsmetoder.
Om Helicon Focus
Helicon Focus er programvare utviklet av Helicon Soft[3]. Programmet er betalvare, men finnes i 30 dagers prøveversjon. Helicon Focus er utviklet for focus-stacking, hvor bilder av samme objekt, men med ulik fokusavstand settes sammen på en matematisk måte. Helicon Soft beskriver programvaren slik:
«With focus stacking software you can make your usual camera render results that could not be achieved even with a classic tilt-shift lens. Take several shots at different focus distances instead of just one, and Helicon Focus will quickly and smartly combine the stack into a fully focused image.» Helicon Soft
Helicon Focus tilbyr 3 ulike behandlingsmetoder, som de kaller «weighted average», «debth map» og «pyramide». Dr. Robert Berdan (2017) beskrev på nettstedet «The Canadian Nature Photographer» ulike behandlingsmetodene beskrives slik (min oversettelse): i «weighted average» beregnes vekten av hvert pixel basert på innhold, for å så beregne et gjennomsnitt av alle pixler i bildet. Denne metoden fungerer for stacks med få bilder og bevarer kontraster og farger på en god måte. I «debth map» velges det bildet som inneholder de klareste pixlene og bruker informasjon fra dette bildet til å lage et dybdekart. Denne metoden krever en spesiell rekkefølge på bildene: i sekvens fra topp til bunn av motivet. Metoden er egnet for teksturer og glatte overflater. Den siste metoden, «pyramide-stacking» gir i følge Berdan (2017), gode resultater med komplekse objekter, men kan gi økt kontrast og gjenskinn.
I tillegg til disse 3 ulike stacking-metodene tilbyr Helicon Focus å endre parameterne radius og smoothing. Ved lav radius kan detaljer som for eksempel hår bli enda tydeligere.
Om Adobe Photoshop og Lightroom
Adobe Photoshop og Adobe Lightroom inngår begge i Adobe Creative Suite. Photoshop er et bilderedigeringsverktøy og i følge Wikipedia regnes det som det fremste profesjonelle verktøyet for bildebehandling[4]. Lightroom er et bildehåndterings- og bildemanipuleringsverktøy som tilbyr ikke-destruktive endringer på bilder [5].
Gjennomføring
Prosjektperioden for dette prosjektet er fra september til november.
Alle bildene er tatt med et Nikon D5100-kamera fra 2011, med et Tamron 70-300mm objektiv med makrofunksjon [6]. Bildene er tatt innendørs på dagtid i nærheten av et vindu for å få naturlig lys utenfra. Kameraet stod på et stativ og objektene som ble fotografert lå på ulike typer underlag. Bildene viser to utgaver av det provisoriske fotostudioet.
Innendørs fotostudio på kjøkkenet. Dette er første variant av fotostudioet, med kunstig lys og et brunt ullteppe under grønnsakene som fotograferes. Dette oppsettet ble forkastet etter at jeg leste at Weston brukte aluminiumsfolie og kun naturlig lys.
Innendørs fotostudio på kontoret. Dette er den andre varianten av fotostudioet, hvor grønnsakene som fotograferes ligger på aluminiumsfolie. Senere fikk grønnsakene et tak av aluminiumsfolie også, og etter hvert en svart bakvegg i stedet for folie.
Testfotografering
Det ble foretatt testfotografering av ulike grønnsaker for å velge ut hvilke som skulle være en del av prosjektet. Grønnsaker med naturlig stor kontrast fungerte best, slik som rødkål, kinakål, blomkål, løk og fennikel. Den artige, hjemmedyrket paprika fungerte dårlig i prosjektet – kanskje på grunn av manglende kontrast i grønnsaken.
Paprika, fra testfotograferingen
Paprika fra testfotografering, etter bearbeiding i Adobe Photoshop
Det ble tatt en rekke bilder under testfotograferingen.
Fotografering
Etter at testfotografering var gjennomført og grønnsaker var valgt; blomkål, rødkål og kinakål, ble det foretatt en ny runde bilder. Disse har en tilnærmet lik form og forholdsvis god kontrast mellom de ulike delene av objektet. Alle fotografiene er tatt 25-30. november 2018 i tidsrommet 11.00-15.00. Etter 15.00 begynte det å bli så mørkt at flere innstillinger måtte endres for å få tilnærmet lik eksponering.
Kameraet som ble brukt, et Nikon D5100, har 11 fokuspunkter. Det viser seg å være litt for få for å få en god bilderekke til focus-stacking-teknikken. Siden focus-stacking innebærer å ta ett fokusert bilde for hvert fokuspunkt som faller innenfor motivet er det trolig en fordel å ha flere fokuspunkt enn 11. I tilfellene hvor jeg fotograferte store objekter, for eksempel blomkålen, fikk jeg bare fokusert på deler av den, før kameraet mitt ikke hadde flere fokuspunkter igjen. Jeg forsøkte meg på manuell fokusering, med varierende hell. Den praktiske betydningen av det er at ikke alle bildene er så skarpe som de burde vært. Jeg forsøkte meg med et annet kamera – et totalt uforståelig og unavigerbart Canon EOS7d Mark II med 50 mm makro-objektiv, men der sviktet teknologien meg. Dermed ble det tatt bilder med de fokuspunktene som var tilgjengelig.
Hver runde med fotografering resulterte i 5 til 11 bilder av hvert objekt. Bildene ble tatt med samme brennvidde og blender, mens lukkertiden ble justert noe opp og ned for å sikre lik eksponering på hvert bilde. Kameraet ble utløst med fjernkontroll.
Etter fotograferingen ble bildene importert i Adobe Lightroom, hvor det ble gjort små justeringer i eksponering (+ 0,6) før eksportering til jpg-format. Jpg-bildene ble deretter importert i Helicon Focus for sammenstilling.
Figur 7 Rødløk etter eksport fra Adobe Lightroom
Behandling i Helicon Focus
Det finnes flere programvarepakker som tilbyr å sette sammen ulike fotografier digitalt. I dette prosjektet ble Helicon Focus brukt, siden det ble trukket frem som et focus-stacking-program som gav gode resultater av Brecko et al. (2014). Helicon Focus tilbyr 3 ulike stacking-metoder, hvor Brecko et al (2014) anbefaler bruk av metode C. Metode C skal gi gode resultater for komplekse objekter og ble derfor brukt i dette prosjektet. Med komplekse objekter her menes objekter hvor overflaten ikke er glatt, men har stor variasjoner i overflateteksturen og dermed stor variasjon i lys og skygge.
Fremgangsmåten for bearbeiding av bildene i Helicon Focus er enkel. Man drar bildene over til programvinduet, velger behandlingsmetode og setter innstilling for utjevning (smoothing). Denne ble satt til 4 pixler. Deretter trykker man «render» og programmet utfører sin magi. Etter ca 70 sekunder er filen klar for å eksporteres til tiff-format og bearbeides videre.
Rødløk til bearbeiding i Helicon Focus
Rødløk etter bearbeiding i Helicon Focus
Bearbeiding i Adobe Photoshop
Etter at bildene ble kombinert i Helicon Focus ble de importert til Adobe Photoshop for videre bearbeiding. Westons bilder er tatt med fullformat-kamera 8×10’’ – noe som gir størrelsesforhold 4:5 og bildene ble beskåret til å passe det formatet.
Westons bilder var i svart-hvitt, så bildene må konverteres til svart-hvitt. Photoshop tilbyr flere metoder for svart-hvitt-konvertering: 1) mode greycale, 2) svart-hvitt-filter og 3) camera raw smartfilter. Sistnevnte ble valgt siden den gav best resultater, syntes jeg, og før konvertering ble laget med grønnsaken i farger konvertert til et smartobjekt. Dette gir ikke-destruktiv redigering av bildelaget, og tilbyr enkel endring og eventuell sletting av korrigeringene som ble gjort.
Lime med Camera Raw-filter i Photoshop
I Pepper no.30, som er et svart-hvitt-fotografi, aner jeg en noe varmere tone i det grå enn det man får ved kun svart-hvitt-konvertering. Dette kan tolkes som et sepia-stikk – noe som er ganske vanlig på eldre fotografier. For å få til denne varmen i fotografiene endret jeg fargeverdier i camera-raw-filteret, etter oppskrift fra nettstedet Photoshop Essentials[7].
Under black and white mix endret jeg gul-verdien i bildet til +30. De andre fargene forble uendret. Dernest endret jeg verdier for fargeverdi (hue) og metning (saturation) under «split toning», til hhv 48 og 40. Hue 48 er en gul-oransje farge. Metning på 40 impliserer en farge med mye hvitt i. Til slutt satte jeg balance-verdien til -47 for å redusere gulfargen. Den redigerte versjonen har et varmere gråtonespekter enn versjonen med kun svart-hvitt-korrigeringer. Korrigeringene gjort i de resterende bildene er tilnærmet lik, men ikke identisk.
Totalt ble det tatt 541 bilder, og med utgangspunkt i disse bildene ble serien «Weston goes 2018», som består av 3 bilder skapt.
Konklusjon og refleksjoner
I dette prosjektet har jeg forsøkt å gjenskape Edward Westons fotografi-uttrykk fra hans paprika-serie, hvor Pepper no.30 er det mest kjente bildet. Bildene er tatt i størrelsesforhold 1:1, og problematikken med nærfotografering og manglende fokus på objektet som fotograferes adresseres gjennom teknikken focus stacking i programmet Helicon Focus. Etterbehandling i Photoshop inneholdt svart-hvitt-korrigering og noe fargekorringering for å oppnå et svakt sepia-stikk i de ferdige bildene.
Underveis i prosjektet støtte jeg på problemer med manglende fokuspunkter i kameraet – noe som gav begrensninger på dybdeskarphet på enkelte av fotografiene. Dette kan forbedres ved å bruke et kamera med flere fokuspunkter, men det får bli i et fremtidig prosjekt.
For egen del har det vært mye læring i prosjektet. Ved første øyekast kan det se enkelt ut å ta bilder av grønnsaker og så konvertere de til svart-hvitt, men prosjektet har vært utfordrende på mange måter:
De første rundene med fotografering ble tatt innendørs, med sidelys fra et kjøkkenvindu og med taklys og spot-lampe som ble filtrert gjennom en reflektor fra Ebay. Imidlertid, underveis i prosjektet leste jeg en bloggpost om Pepper no.30, hvor det stod at Weston fotograferte sine grønnsaker i naturlig lys. I mine tidlige fotograferingsrunder var det mest kunstig lys og svært lite naturlig lys. Dermed måtte all fotograferingen gjøres på nytt med ny lyssetting. I den samme bloggposten stod det at Weston fotograferte grønnsakene sine gjennom en tunnel av aluminiumsfolie. Jeg hadde tatt mine på et brunt ullteppe og alle bildene jeg hadde tatt til da måtte så forkastes.
Manglende fokuspunkter i kameraet var et problem når autofokus ble brukt. Der hvor fokuspunkter manglet ble det forsøkt å bruke manuell fokus. Det var ganske utfordrende, siden studioet var rigget til med kun naturlig lys og det ikke var spesielt mye av det. Det var vanskelig å se hvilke deler som var i fokus.
Underlag og omgivelser i aluminiumsfolie reflekterer overraskende mye lys, og desto mer jeg ser på Westons bilder desto mindre sikker er jeg på at aluminiumsfolie er det materialet han brukte. Jeg pakket grønnsakene inn i en tunnel av aluminiumsfolie, og selv med lukkertid på 2sekunder, blender på f.5,6 og ISO 100 ble bakgrunnen ganske lys. Ett av kjennetegnene med Westons bilder er at de fotograferte grønnsakene frigjør seg fra rommet og at det romlige forsvinner i mørket. Dette var vanskelig å få til med aluminiumsfolie rundt grønnsakene. Til slutt endret jeg studioet til å bli aluminium over og rundt, og en reflektor med svart farge i bakgrunnen. Dette syns jeg fungerte ganske fint.
Litteratur
Brecko, J., Mathys, A., Dekoninck, W., Leponce, M., VanderSpiegel, D., & Semal, P. (2014). Focus Stacking: Comparing commercial top-end set-ups with a semi-automatic low budget approach. A possible solution fo rmass digitalization of type specimens. ZooKeys, 16, 23.
Fjørtoft, M. (2008). Digital fotografering i praksis: Abrakadabra forlag.
Newhall, N. (1946). The Photographs of Edward Weston: Museum of Modern Art.
Peeler, D. P. (1989). The Romance of Platonic Forms: Edward Weston and Ansel Adams. Colby Quarterly, Vol 25(No 2 June).
[1] https://en.wikipedia.org/wiki/Pepper_No._30
[2] https://petapixel.com/2017/08/15/famous-pepper-photo-edward-weston-4hr-exposure-f240/
[3] https://www.heliconsoft.com/heliconsoft-products/helicon-focus/
[4] https://no.wikipedia.org/wiki/Adobe_Photoshop
[5] https://en.wikipedia.org/wiki/Adobe_Lightroom
[6] I følge en tråd i et forum på nettet er nevnte objektiv ikke et ordentlig makro-objektiv. Produsenten kaller det 1:2 makrofunksjon, mens ordentlig makrofotografering tas med størrelsesforhold 1:1.
[7] https://www.photoshopessentials.com/photo-editing/easy-sepia-toning-camera-raw-filter-photoshop-cc/
