Mitt bilde tar utgangspunkt i Bergers kapittel 7 i boka eller del 4 i tv-serien, om reklamen og det å ville eie noe. Berger sier at reklamebilder er overalt at vi knapt legger merke til dem og hvordan de påvirker oss. Reklamen viser oss hvordan vi kan endre oss eller livet vårt, ved å kjøpe mer, og gir samtidig inntrykk av at vi vil føle oss rikere, til tross for at vi i realiteten er fattigere etter å ha kjøpt et produkt. Reklamen viser oss innsyn i fremtiden, om hvem vi kan bli hvis vi bare kjøper produktet. Vi kan se oss selv skinne, og se andre beundre oss for det vi eier.
I reklame kan vi se mange referanser til tidligere mesterstykker, sier Berger, om hvordan komposisjon og scene er hentet fra tidligere tiders oljemalerier og transformeres inn til moderne uttrykk som lover gull og grønne skoger for kjøperen. Med dette utgangspunktet har jeg laget mitt bilde, the iPhone Series, etter Andy Warhols kjente serie av Marilyn Monroe. Bildet tar utgangspunkt i et trykk fra ca 1967.
Bildet viser den kjente skuespilleren, Marilyn Monroe, i det som kalles pop art, ensfargede flater, få fargenyanser og ofte store kontraster mellom fargene. Bildet inneholder også Andy Warhols signatur.
Bildet viser Apple sin iPhone X, som ble sluppet på markedet høsten 2017, og i avisartikler verden over kunne man lese om mennesker som sov i kø for å sikre seg den siste iPhonen på første salgsdag, og Apple kunne melde at de mellom januar og april solgte 16 millioner eksemplarer av iPhone X. Dette gjorde at iPhone X var den mest solgte telefonen våren 2018. Det er ingen tvil om at iPhone X er en telefon folk ønsker seg verden over.
Med utgangspunkt i at iPhone X er en telefon mange vil ha, og Bergers påstand om at reklame inneholder så mange referanser fra kunsthistorien ble bildet til.
Utgangspunktet er et bilde av en iPhone X funnet på nettet. Dette ble tatt inn i Photoshop hvor det først fikk et «artistic cutout-filter» på en ensfarget bakgrunn. Deretter fikk bildet 10 ulike hue/saturation-filter, hvor hvert filter gav et nytt fargeuttrykk. Det ble deretter eksportert ett og ett bilde, med tilhørende hue-/saturation-filter, i jpg-format. Disse ble deretter satt sammen til en bildeserie 2 x 10 bilder. Fargeuttrykket i mitt bilde er mer pastell, mens det i Warhol sitt bilde er dypere jordfarger. Dette bildet var en del av en serie, Marilyn Monroe-serien, og der varierer fargene fra de helt lyse til de helt mørke – noe som gjør at jeg vurderer at fargeavviket i mitt bilde ikke har betydning for om det kan vurderes som pop-art.
I originalbildet fra Andy Warhol vises signaturen hans under bildene. Her har jeg funnet et typesett på nettet, FF Pepe, som i følge utvikleren skal etterligne Warhols signatur. Jeg har brukt teksten Apple iPhone i stedet for Andy Warhol. Begge starter på A.
Bakgrunnen er en papirtekstur. Originalbildet er trykket, og etter hva jeg kan se på reproduksjoner på nettet er det ikke trykket på glanset papir. Papiret i originalen er helt lyst, og jeg har brukt blending modes mot heldekkende farge for å få det til å bli lysere.
Ytterligere 2 tolkninger av Bergers tekster
Jeg har også laget andre bilder, til to av de andre kapitlene i boka. I kapittelet om kunstens rolle i samfunnet tar han for seg hvordan fotografiets inntok fikk kunsten fra å være bundet av sted – det rommet det var ment for å henge i, til å kunne reproduseres og være overalt samtidig. Det gjorde at bildets unikhet, som før var knyttet til stedet hvor bildet hang forsvant, og bildet fikk dermed en ny betydning. Videre mente Berger at vi, ved hjelp av fotografiet, kunne trekke deler ut av helheten og bruke det i en annen kontekst og på et annet sted. Bildet kunne da få en annen betydning enn det opprinnelig hadde. Betydningen vil også være forskjellig alt etter hvem en spør.
I mitt bilde vises en sofakrok i et hjem, slik det er sofakroker i mange hjem rundt omkring i verden. På veggen bak henger det bilder av familie og andre kjære, steder man er glad i – og 5 av de 10 mest kjente maleriene i verden. Originalene til disse 5 maleriene henger på ulike steder i verden og salgsverdien av dem overstiger trolig det enhver vanlig mann i gata ville brukt på veggdekorasjon. Veggdekorasjon er et viktig stikkord her, tror jeg. Disse 5 maleriene er redusert fra kunstverk til veggdekorasjon. Deres mening er endret, deres kontekst er endret og deres verdi er definitivt endret.
I et annet kapittel beskriver Berger en sjanger innen oljemaleri som har lagt føringer for hvordan vi ser på kvinner, nemlig den nakne kvinnen. I det engelske språket kan man skille mellom «nude» og «naked». Noe slikt språklig skille har vi ikke i Norge. I disse maleriene kan man ofte se en naken kvinne, gjerne omgitt av fullt påkledde menn, hvor hennes fokus ikke er på de hun er malt sammen med, men mot tilskueren. Hennes nakenhet er til for tilskueren – ikke for seg selv eller for de hun males sammen med. Dette er fordi, sier Berger, at en kvinne vurderes av menn, av andre kvinner og av seg selv, på hvordan hun ser ut, hvordan hun ter seg og hvordan hun fremstår. Hennes verdi som kvinne avhenger av dette, så kvinner – også i moderne tid. Vi kjenner til dette i dag som motepress, slankepress, press til å være vellykket og pen.
Det opprinnelige bildet er hentet fra nettet og viser en mann som står og ser på noen oljemalerier på et museum, https://www.eatliver.com/match/. I de 3 rammene på veggen har jeg redigert inn Victoria Secret-modeller. Victoria Secret selger lekkert undertøy til kvinner, og modellene deres er kjent for å være vakre – et ideal for mange kvinner. På ryggen har han Victoria Secrets logo.
