Oppgave 2, Typologi Once we were red

Share on facebook
Facebook
Share on twitter
Twitter
Share on linkedin
LinkedIn

Typologi er et begrep som brukes i mange sammenhenger, både i religion, arkeologi, og åpenbart også fotografi. I følge Store norske leksikon brukes begrepet i arkeologi som «læren om gjenstandstyper, hvor man  stiller gjenstander sammen i grupper for å dra slutninger om deres endring, innbyrdes forhold og datering.». I følge samme kilde er metoden er sterkt påvirket av Charles Darwins utviklingslære. Det samme kan kanskje sies om den fotografiske teknikken da August Sanders utgav portrettserien «face of Our Time» i 1920-årene, hvor han forsøkte å dokumentere det tyske samfunnet i mellomkrigstiden. Begrepet «typologi» ble først brukt i 1959, da Bernd og Hilla Becher dokumenterte tysk industriarkitektur. Becher-paret beskrev teknikkutførelsen som «tatt fra samme vinkel og med omtrent samme avstand fra bygningene».

Oppgave 2 i 15DIGFOTO var typologi, med følgende kriterier:

  1. Fotografiene skal være av samme type objekt
  2. Det skal minimum være 6 fotografier
  3. Bildene skal tas i studio eller på location
  4. Fotografiene skal være så like som mulig med tanke på brennvidde og eksponering
  5. Tema skal være nøye gjennomtenkt og valg skal begrunnes
  6. Bildeformatet skal være i RAW, og fremkalles i Photoshop / (rawfilkonverterer) eller Lightroom
  7. Bildene skal ha lik størrelse og legges i samme fil/bilde i Photoshop, plassering og rekkefølge skal være gjennomtenkt.

Typologi som oppgave kan virke veldig lett, og jeg har vært innom et mangfold av ideer. Jeg har også testet ut flere av dem, med varierende hell:

  • Jernbanestasjoner på Solørbanen: Jeg fotograferte 3 av dem, men prosjektet ble forkastet fordi flere av stasjonene er revet og Solørbanen er lang (Elverum – Kongsvinger) og utvalget kunne ikke begrunnes med at det er for langt til Kongsvinger.
  • Postkassestativ med tak på. Dette forsøket ble forkastet fordi postkassestativene egentlig var ganske kjedelige, Postkassene var derimot mer spennende. En så dagligdags ting som en postkasse har flere steder fått utpreget mye dekor – dekor som stort sett postkasseeieren og postombudet ser. Så mye arbeid for så få.
  • Gamle biler: jeg traff på en samlig gamle biler på en kveldstur med hunden. Nydelige, fargerike biler, men kun 3 av dem. Jeg tok bilde av disse 3 og håpte jeg innen oppgavens innleveringstidspunkt skulle finne (minst) 3 til. Det gjorde jeg ikke.
  • Høyspent livsfare-skilt, som man finner på stømmaster. Disse er fargerike, gule, mot en gråbrun bakgrunn, og jeg fikk tatt bilde av 4 ulike. Den største utfordringen var at de hang i ulik høyde og noen av de var plassert slik at de var vanskelig å nå. Dette forsøket strandet også.
  • Så fotograferte jeg 8 ulike sopper. Dette forsøket ble forkastet siden soppene var så ulike at det eneste de hadde til felles var at de var sopp, og «alle» vet at sopp finnes i mange varianter.
  • Det neste forsøket var én type sopp, en smørsopp som blir slimete når det er vått i lufta. Denne presenterte jeg for faglærer, hvor responsen var «hvilken historie forteller denne?». Som student ble jeg svar skyldig.

Svaret til faglærer fikk meg til å tenke. Siden typologi faller inn under dokumentarisk fotografiteknikk vil egnede bruksområder være kulturelle uttrykk skapt av mennesker. De gode eksemplene fra forelesningene har alle gjort det, så da måtte jeg tenke nytt:

«You don’t know a person before you walk a mile in their shoes» sies det. Kan sko si noe om en person? Hva om man fotograferer portretter av beina deres? Det har jeg gjort, men det er veldig vanskelig å gå bort til folk man ikke kjenner og spørre om man kan fotografere føttene deres. Denne ideen strandet etter 4 føtter-par.

Som det fremgår av punktene har jeg brukt mye tid og tankekrefter på å finne et godt tema og totalt har jeg tatt nesten 1000 bilder. Andre temaer jeg har streifet borti er «nordmenn» (er nordmann en følelse eller et utseende?), «Sykkelbyen Elverum» – hverdagssyklister i elvebyen, «i love my bike/dog/hva som helst», men felles for disse er at man må stoppe folk og spørre dem om man kan fotografere dem. Den satt langt inne for meg og dermed ente jeg med traktorer (punkt 1).

Traktorer ble valgt av fordi jeg bor på landet, fordi det er forholdsvis mange av de i området og det viktigste – mange av de inneholder ett av mine to favorittelementer å fotografere: farger (det andre er tekstur). Alle er traktorer, alle er de røde og alle er de en slitt, gammel rødfarge (punkt 5). Den gamle, slitte rødfargen er aldeles nydelig og hadde jeg kunne gått tettere på hadde jeg gjort det. Kanskje jeg da også hadde fått tekstur. Jeg hadde også mistet objektet og dets form. Tradeoff. Som alltid.

Serien består av 6 bilder, men jeg har tatt bilder av totalt 9 traktorer (punkt 2). Bildene er tatt der traktorene står, på location (punkt 3). Bildene er tatt på samme dag, under omtrent samme lysforhold. Jeg har erfart at sollys ikke er godt å ta bilder i. Skyggene blir mørke og skarpe og det er lett for både kameraet og meg å bli blendet.

Brennvidde, blenderåpning og ISO har vært fast. Jeg har justert lukkertiden opp og ned for å få tilnærmet lik eksponering (punkt 4). Brennvidde 35mm, blenderåpning f5.6, ISO 100. Lukkertid har vært mellom 1/400-1/1000 sek.

Bilden er tatt i RAW-format (*.NEF, som det heter hos Nikon) og er så lastet over til Lightroom. Der er det gjort små korrigeringer for kontrast og eksponering (punkt 6).

Til slutt ble bildene satt sammen 2×3 i Photoshop og beskåret før justering til full HD-format, 1920 i bredde, format PNG, se vedlegg. Rekkefølgen er etter størrelse (punkt 7). Det kan se ut som om størrelse også følger alder, at den eldste traktoren er først og den nyeste, med den klareste rødfargen er til slutt.

Bildene i collagen

More to explorer

AW27 WordPress

Wordpress is the most used publishing system in the world, with more than 30% of sites on the internet is a Wordpress site.