Om Hero
Hero, eller Yīng Xióng, er en kinesisk kampsportfilm fra 2002. Den er regissert av Zhang Yimou med musikk av Tan Dun. På rollelisten finner vi blant annet Jet Li, som Navnløs.
Filmens tittel, Hero, kan henspille til at dette er en historie om noen eksepsjonelle – en ekte helt.
The ultimate goal of swordsmanship is to have no sword in either one’s hand or heart and to be at peace with the entire world. That means not to kill; that is peace!
Brukne Sverd, Hero 2002
Om regissøren
Zhang Yimou, f. 1951, er en kinesisk skuespiller, filmfotograf og en av Kinas mest kjente filmregissører. I Vesten er Yimou mest kjent for sine kunstfilmer.
Yimou studerte film ved Beijing Film School og tilhørte det som kalles “den femte generasjonen” av kinesiske filmskapere. Yimous filmer kjennetegnes ved at de fremstår som nøye komponert og kontrollert, slik at hvert bilde kan fremstå nesten som et kunstfotografi. Alle filmene hans viser til tradisjonell kinesisk kultur – kampsport og kalligrafi. Yimou bruker farger for å uttrykke det emosjonelle. Både fargebruk og kinesiske tradisjoner finner vi igjen i Hero.
Ved første øyekast skiller Hero seg betydelig fra Zhangs tidligere arbeider. I andre filmer, som for eksempel Red Sorghum (1988) og Not One Less (1999) er disse iscenesatt i Kina i det moderne tid, og fortellingene deres omhandler skikkelser med lav sosial status og deres stakkarslige situasjon. Historien i Hero er derimot ikke bare fra en annen tid, men filmens hovedpersoner, kongen av Qin som lykkes i å forene Kina og krigerne som er involvert i attentatforsøket mot kongen, er alle eksepsjonelle og slett ikke vanlige mennesker av lav rang.
Handling
I historien i Hero må vi tilbake 2000 år, til datiden Kina, hvor sju konger kriget om makt og rikdom. Krigene var brutale mot befolkningen, og kongen av Qin var den mest nådeløse og forhatte av dem alle. Qin har så mange fiender at han knapt tør å sove om natten, og han er stadig utsatt for attentatforsøk. De farligste fiendene til kongen er legendene Brukne Sverd, Sky og Flygende Snø, og kongen har utlovet en belønning til den eller de som kan drepe disse tre. En dag kommer Navnløs til kongens palass for å innhente belønningen. Navnløs forteller kongen hvordan han nedkjempet de tre, men kongen er ikke sikker på om historien til Navnløs er sann.
Kongen i filmen, kongen av Qin, har bakgrunn i en reell konge i Kina ca 200 f.kr. Han samlet de syv kongedømmene i Kina til ett rike og kronet seg selv til keiser i 221 f.kr. Perioden kalles Qin-dynastiet.
Sjanger
Filmsjanger for Hero er Wuxia- en sjanger med opprinnelse i kinesisk litteratur, og som senere opptrer i andre uttrykksformer- deriblant også film. På Wikipedia kan vi lese at “fortellingene kretser vanligvis om en ensom stridskunstkyndig helt og dennes kamp for det gode i en verden full av ondskap og vold”. Denne beskrivelsen passer definitivt på Hero. Wuxia-sjangeren har gått gjennom flere sykluser av popularitet på kinoene siden begynnelsen av 1950-tallet og er påvirket av hendelser utenfor Kina – ikke minst av suksessen til Crouching Tiger, Hidden Dragon (USA/Kina/Taiwan/Hong Kong 2000)
Tolkning av tittelen
Det kan være mange måter å tolke tittelen på og hvem er den egentlig helten i Hero? En tolkning kan være at historien forsøker å fremheve verdier som fred for de mange over ønsket om makt eller hevn, slik at Navnløs blir filmens helt. Det kan også tolkes som at helten er kong Qin som forsøker å forene Kina til ett rike gjennom maktovergrep og brutalitet – helten er den som klarer å etablere fred i landet. Det kan også tolkes som om det å ofre seg selv for noe en tror på gjør en til en helt, slik at Brukne Sverd, som dør under sin kjære Flygende Snøs hånd, er den egentlige helten.
Men etter en dypere analyse ser det ut som at filmen ikke har den ønskede ekte ‘hero’ fordi ingen av skuespillere klarer å oppnå dette. Selv om noen av de klarer å se at det er det viktigste de er ikke ‘god nok’ til å fullføre det.
Fra en annen vinkel kan grunn til denne tittelen være at hovedskuespilleren er den flinkeste mester i kampsport – og kampsport er en av de hovedfokusene i denne sjangeren. Han også er så smart at han klarer å komme 10x nærmere til kongen av China enn noen andre i en tid med veldig streng sikkerhet og begrenset besøk muligheter.
Fortellerperspektiv
I Hero brukes fortellerteknikken «flashback», hvor man veksler mellom å fortelle en historie i nåtid og fortid samtidig (Leirpoll 2015). Filmen starter i en nåtid for 2200 år siden hvor Navnløs forteller historien om hvordan han drepte kongens fiender til kongen – om hvordan han først drepte Sky, før han så fikk Flygende Snø til å drepe Brukne Sverd i sjalusi og hvordan han til slutt drepte Flygende Snø. Historien fortelles fra Navnløs’ perspektiv. Kongen på sin side tror ikke på Navnløs, og legger frem slik han tror at scenarioet utspiller seg – at alle fire deltok i et plot hvor de frivillig lot seg beseire slik at Navnløs skulle få anledning til å komme nær kongen. Slik kan samme historie fortelles flere ganger forskjellige utfall etter hvert som historiene blir fortalt og det kan være vanskelig å vite hvilken historie som er sann og hvilke som er løgn.
Mot slutten av filmen vender fortellingen tilbake til nåtiden og vi ser parallellhandlinger – hvasom skjer med Navnløs og kongen i palasset og dramaet som utspiller seg mellom Brukne
Sverd og Flygende Snø i fjellet.
Persongalleri
Hero har få sentrale aktører, og utallige statister som utgjør soldater og sivilbefolkning. De sentrale karakterene er Navnløs, kong Qin, Brukne Sverd, Sky og Fallende Snø. Måne, lærlingen til Brukne Sverd, spiller en underordnet rolle.
Navnløs (Jet Li) er filmens hovedkarakter. Han kan fremstå som en statisk karakter ganske lenge i filmen: han er en fryktløs kriger og drevet i kampsport, og er bestemt til å drepe kongen som hevn for angrepet på landet hans. Mot slutten endrer imidlertid Navnløs oppfatning – om kongens mål og motiver og om sitt eget behov for hevn. Han bestemmer seg for å ikke søke hevn og la kongen få anledning til å forene kongedømmene.
Chen Daoming som Kongen av Qin fremstår som protagonisten i filmen. Han er kongen som leder sin hær i krig mot sivilbefolkningen og andre kongeriker, og klarer ikke å prioritere fred foran makt. Han er en statisk karakter, og selv om det bygges opp til at han kanskje endrer seg i sluttscenene av Hero, gjør han ikke det. I sluttscenen kan vi se at Navnløs lar kongen leve, fordi han tror på fred til alle. Kongen på sin side ser ut til å ha en indre kamp hvor hvordan han skal håndtere situasjonen, men ender opp med å la makt komme først og henretter Navnløs for å statuere et eksempel.
Tony Leung Chiu Wai spiller Brukne Sverd. Brukne Sverd er i filmen en statisk karakter. Han har på et tidligere tidspunkt gjennomgått en forandring, men det er ikke en sentral del av Hero. Brukne Sverd elsker Flygende Snø. Han er fast bestemt på at å drepe kongen er feil og forsøker å stoppe alle som vil gjøre det. «Alt under en himmel» er viktigere for han enn hevn.
Maggie Cheung spiller Flyvende Snø, som er en statisk karakter i Hero. Hun er fast bestemt for å drepe kongen, uten å ha en plan for hva som skulle skje etterpå. Hun kan ikke tilgi Brukne Sverd at han støtter det som tidligere var en felles sak å kjempe for.Hun elsker Brukne Sverd, men ikke viser det før på slutten, fordi hun hun er opprørt over ham.
Zhang Ziyi spiller Måne, som er en læring under Brukne Sverd. Månes karakter er også statisk. Hennes drivkraft er kjærligheten hun har for Brukne Sverd og hun er tro mot sin mester.
Filmens form og komposisjon
Filmen følger en klassisk dramaturgi med anslag, presentasjon, konfliktopptrapping, klimaks og avslutning (Leirpoll 2015). I anslaget presenteres vi for karakterene og miljøet. I filmen ser vi Navnløs på vei inn til audiens hos kongen. Vi ser store mengder soldater og et digert palass. Vi plasseres i tidligere tiders Kina, i et samfunn som trolig ikke er preget av krig og fordragelighet.
I presentasjonsfasen i filmen forteller Navnløs sin historie om hvordan han drepte tre av kongens verste fiender. Dette gir han respekt hos kongen og får muligheten til å flytte stadig nærheten av han. Konflikten i filmen starter når kongen mistenker at Navnløs ikke har vært sannferdig med han. Kongen tror at det hele er et komplott hvor hans fiender frivillig lot seg myrde av Navnløs, slik at Navnløs kunne komme tett på kongen og myrde han. Vi får flere versjoner av den samme historien, og det skal vise seg vanskelig å vite hvilken som er sann og hvilke som
er oppdiktet.
Filmen når sitt klimaks ved at det avsløres at Navnløs slett ikke er der i fredelige hensikter. Han ønsker hevn etter at kongen utslettet hans landsby og familie. Kongen tar dette med ro. Er det denne dagen han skulle dø på så var det greit, men han skulle ønske at flere forstod hans mål og gjerninger – om et forent Kina. Ett folk under samme himmel. Det avsløres en indre konflikt hos Navnløs, hvor han skjønner at hans ønske om å hevne sin drepte familie erstattes etterhvert med ønske om et forent Kina, og forståelse om at hans gevinst av å drepe kongen er lite sammenlignet med gevinsten av et land samlet til ett rike. Han lar være å drepe kongen til tross for at han hadde anledning. Kongen på sin side viser ikke like stor forståelse for Navnløs’ transformasjon, og får Navnløs henrettet av bueskyttere.
Filmatiske virkemidler
Hero er delt inn i ulike historier, fortalt fra ulike perspektiver. Historien forandrer seg alt etterhvem som forteller den, og det er vanskelig å vite hvilken historie som er den riktige. Hver historie har sin egen farge. For eksempel er sekvensen om hvordan Navnløs setter Brukne Sverd og Flygende Snø opp mot hverandre rød, mens Brukne Sverd sin versjon av historien er grønn. I følge regissøren er bruk av farger et kunstnerisk valg, men hvilke farger som ble valgt var mer tilfeldig. I følge blant annet New York Times er det gjort mange forsøk på å tolke fargebruk i Hero, uten å lykkes.
I Hero brukes filmatiske virkemidler. Vi kan nevne slow-motion, kameravinklinger, parallelhandlinger, tidsforlengelser, planting og høsting og flere. I en sekvens finner Navnløs Brukne Sverd og Flygende Snø i en kalligrafiskole. Kalligrafiskolen er under angrep fra Qins soldater. I denne sekvensen finner vi et eksempel på en parallell-handling med tre historier parallelt: 1) Brukne Sverd er innendørs og skriver kalligrafi med stor pensel på et stort pergament, 2) Navnløs og Flygende Snø forsøker å beskytte kalligrafiskolen mot pilregnet fra Qins soldater og 3) elevene i skolen fortsetter å arbeide til tross for at de blir kontinuerlig truffet av piler.
I Wuxia-sjangeren har helten evne til å fly gjennom luften og i Hero ser vi dette utspille seg gang på gang – første gang i beskrivelsen av kampen mellom Navnløs og Sky. Under kampen letter begge fra bakken og flyr gjennom luften. Disse scenene vises ofte i sakte film. Et annet eksempel på det er i tidligere nevnte scene hvor ser vi Navnløs sitt sverd skyte gjennom regnet. Vi ser vanndråpene treffe sverdet som farer i lufta før det treffer Sky og dreper han. Denne effekten brukes gjennomgående i kampscenene i Hero.
Tidsforlengelser finner vi også – blant annet i scenen hvor Brukne Sverd forteller sin historie, om hvordan han på ett tidspunkt hadde sjansen til å drepe kongen, men lot være. I hallen hvor
scenen utspiller seg henger draperier fra veggene. Under kampens hete kuttes mange av disse slik at de faller mot gulvet. I filmen tar dette lang tid. I virkeligheten ville de falt på et lite
øyeblikk. I samme scene har vi også tidsforlenging når sverdene til Brukne Sverd og kongen møtes. Vi ser metall mot metall og gnistene fyker – i lang tid. Hvis tidsangivelsene var virkelighetstro måtte sverdene vært svært lange.
I filmen kan det også se ut til at håndholdt kamera brukes som effekt. I scenen hvor Flygende Snø har fått vite at hun er deltaker i et trekantdrama med Brukne Sverd og Sky ser vi henne rett før hun dreper Brukne Sverd. Vi følger henne mens hun går, kamerabevegelsene er ustabil, kanskje på samme måte som Flygende Snø er ustabil og emosjonell.
Bruk av farger i de ulike historiene er allerede nevnt i Hero, men innad i en sekvens brukes også farger som filmatisk virkemiddel. I åpningsscenen, som stort sett består av svarte bygninger og svartkledde soldater ispedd røde vimpler, ser vi et tydelig blåstikk. Blått er en kald farge, og bruk av blåstikk i en scene kan antyde kjølighet og fravær av nærhet. Kongen sier han har tømt hallen for inventar slik at snikmordere ikke kan gjemme seg og den kjølige fargen i scenen kan forsterke tomheten.
Fargestikk ser vi også igjen i scenene hvor Flygende Snø er død og Brukne Sverd og Navnløs sloss ved graven hennes. Her er fargen varmere, nærmere lilla. Her har Navnløs anledning til å drepe Brukne Sverd, men han ser Brukne Sverd sin kjærlighet til den døde Flygende Snø og velger å la være. Det kan hende at den litt varmere fargen i disse bildene forsterker kjærligheten mellom de to.
I Hero brukes det flere ulike kameraperspektiver. I sluttscenen, når kongen har beordret Navnløs henrettet ser en fryktløs Navnløs som ser mot pilregnet som han vet kommer til å drepe han. Luften er svart av piler, men Navnløs frykter ingenting. Når vi senere panorerer langs veggen av piler ser vi avtrykket hvor Navnløs har vært. Dette filmes i froskeperspektiv. Froskeperspektiv kan brukes for å understreke autoritet. Navnløs er en vi ser opp til og vi er underlegen. Navnløs er kanskje helten i historien.
Et annet eksempel finner vi i scenen hvor Måne og Fallende Snø sloss. Der filmes det både i froskeperspektiv og i fugleperspektiv, og her finner vi også bruk av dutch tilt. Perspektivet kan oppfattes som et virkemiddel for å forsterke det kaotiske i kampen mellom de to.
Vurdering av filmen
På en måte kan man se på Hero som en kampsportfilm. Kampsport-filmer generelt kan ha stor underholdningsverdi med spennende kampscener, romantisert vold, pent koreograferte
kampsportbevegelser, idealisert mot og integritet, og lykkelige avslutninger. Jet Li, som også spiller i Hero, er kjent for flere slike. I Fearless (2006) blandes elementer fra kampsportfilm
og Wuxia-sjangeren, mens Romeo must die (2000) er mer tradisjonell action- og kampsportfilm.
Wuxia-sjangeren er mer enn bare kampsport og glorifisert vold. Sjangeren har røtter til kinesisk kultur og historien, og filmen vil da kanskje passe for de som også er interessert i disse emnene. I tillegg er det på ingen måte en klassisk Hollywood-film. Hero er en annerledes film, på for mange, et ukjent språk og med uvanlige visuelle virkemidler. På Youtube finner man en video om sjangeren, Wuxia, hvor det sies at mange ikke liker sjangeren fordi den er for urealistisk. Man kan kanskje si at mange av effektene som blir brukt i filmen ser litt falske eller rare ut sett med vestlige øyne, men dette er en del av kjennetegnene i Wuxia-sjangeren og fra et kinesisk eller østlig perspektiv vil dette være helt innafor.
Crouching Tiger Hidden Dragon er en annen film innenfor samme sjanger, av Ang Lee (2000) var den første Wuxia-filmen som ble populær i vesten. På overflaten er historien den samme;
en helt, kjærlighet, en tyrann og mot. Det sies at uten denne filmen ville Hero kanskje fått enhelt annen mottakelse i vesten.
5 https://www.imdb.com/video/vi2746155289?playlistId=tt0446059&ref_=tt_ov_vi
6 https://www.youtube.com/watch?v=ameckT2ZKeA
Referanser
https://no.wikipedia.org/wiki/Hero_(film)
https://no.wikipedia.org/wiki/Zhang_Yimou
<i>Hero</i> (China/Hong Kong 2002) – Narrative analysis
Leirpoll, J. Video i praksis. 5ed. Elverum, Jarle Leirpoll forlag
https://ndla.no/subjects/subject:1/topic:1:186479/topic:1:186487/resource:1:159249
Featured image er hentet fra Amazon.
