Silja har drevet bedriften Skovstuen Pil i 16 år og i siste nummer av Husfliden (medlemsmagasin for Norsk husflidslag), er det en artikkel om Silja, hvor hun kalles «en pilgrim i pilflettefaget». Denne formuleringen er en av grunnene til at jeg syns Silja er et interessant intervjuobjekt – også for andre. Resultatet av prosjektet er en film på nesten 5 minutter, hvor vi hører Silja snakke om arbeidene hennes, med materialene hun arbeider med og hennes lidenskap for naturen og naturmaterialer.
Idefasen
I en idefase utforsker man hvilken historie man skal fortelle og hvordan man skal fortelle den (Erichsen, 2009), og før jeg kom frem til ideen om å lage en film om min søster var jeg innom flere andre. Alle ble forkastet av ulike årsaker. Den første ideen var et portrettintervju av grafisk designer, men det kan være svært utfordrende å visualisere noe som skjer stort sett i hodet til en person og på en dataskjerm. Det er lettere å fortelle en historie som kan fortelles ved hjelp av bilder og bevegelser. Den neste var et portrett av en keramiker, siden jeg har drømt om å bli keramiker siden jeg var i tyveårene. Også her var det skjær i sjøen ved at byens eneste keramikeren var blitt pensjonist, og for meg gjorde omstendigheter i privat/jobb det uaktuelt å reise langt for å filme. Den tredje ideen et portrettintervju av en ung musiker fra Flisa og historien om hvordan han bruker musikk for å overkomme psykiske problemer. Prosjektet involverte opptakssted på Stri pub i Elverum. Så kom Covid-19 og alle puber ble stengt. Valget om å lage et portrett av min søster er et valg jeg er fornøyd med. For min egen del er jeg blitt kjent med en side av min søster jeg visste svært lite om og hun er en spennende person som nå andre også kan få glede av å bli kjent med.
Sjanger
Det finnes mange måter å fortelle en historie på, og ifølge Holmboe Erichsen (2009) kan man plassere ulike filmsjangere på en akse etter hvilket mål de har, med ytterpunktene «å påvirke» og «å underholde». Sjanger for filmen jeg har laget ligger omtrent midt på skalaen, biografi, som er en undersjanger til «dokumentarfilm». Målet med filmen er å formidle Siljas historie og la seeren bli kjent med henne og hennes arbeid. Jeg valgte å være en usynlig i filmen siden er Siljas historie. Likevel kan man si at min tilstedeværelse er implisitt, ved at hun snakker til meg i intervjuet og ikke direkte til seerne.
Designarbeid på papir
Etter at det er bestemt hvilken film en skal lage må den designes på papir (Erichsen, 2009). Der inngår blant annet synopsis og storyboard. Gjennom synopsisen for filmen skal man forstå hva filmen handler om og hvem man møter i filmen. Synopsis for portrettintervjuet av Silje er beskrevet slik:
På idylliske Langø, i Sandefjord kommune, bor kunstneren Silja Levin.
Gjennom et portrettintervju blir vi kjent med Silja, med arbeidene hennes, med materialene hun arbeider med og hennes lidenskap for naturen og
naturmaterialer. Hun har blitt kalt «pilgrim i kurvmakerfaget» og var en av de første som tok svenneprøve i faget i Norge. Med bakgrunn som gartner
har hun også forkjærlighet for det økologiske og naturlige når hun dyrker sine materialer.
For meg var det et mål at det skulle være mulig å gjenkjenne synopsisen i den ferdige filmen, og det mener jeg at jeg i stor grad har klart.
Manus brukes til å planlegge hvilken fortelling som skal fortelles, hvordan den skal fortelles og i hvilken rekkefølge elementene skal ha, på et ganske detaljert nivå (Erichsen, 2009). I dette prosjektet ble det ikke utviklet et manus. I stedet ble det skrevet en intervjuguide. Tanken bak var å sikre at temaene jeg ønsket å snakke om ble adressert og at intervjuet skulle legge føringer på hvilket filmmateriale jeg trengte.
Intervjuet ble gjennomført i henhold til guiden, med en rekke tilleggsspørsmål. Jeg hadde på forhånd forbered Silja på hva jeg kom til å spørre om og hva jeg ønsket at hun skulle svare – ikke i detalj, selvfølgelig, men hvilke elementer jeg ønsket at hun skulle ta med. I tillegg til at hun skulle svare på spørsmålene var det ønskelig at hun skulle gjenta spørsmålet i svaret sitt slik at det ikke var nødvendig å ha mer kontekst for å forstå svaret. Dette fungerte stort sett fint.
Å la være å utvikle manus og heller basere klipp på utfall av intervju fikk konsekvenser for videre produksjon av filmen. Jeg har for eksempel mye filmmateriale som jeg ikke har bruk for og at jeg mangler filmmateriale på temaer jeg burde hatt. For eksempel er undervisning en stor del av Siljas virksomhet, og i intervjuet snakker hun om gleden kursdeltakerne har når de mestrer å lage en kurv. Denne delen av intervjuet var vanskelig å vise uten nødvendig opptak. Hadde jeg utviklet et manus i forkant ville jeg visst at enten måtte vi filme kurssituasjonen eller vi kunne droppe spørsmål som omhandlet temaet.
Noe av konsekvensene manglende manus har gitt prosjektet kunne kanskje ha vært kompensert med et detaljert storyboard, men kun noen få sekvenser ble tegnet ut: pilfletting, stolfletting og pilhøsting. Storyboard har til hensikt å vise utsnitt og vinkler og rekkefølge på klippene i en sekvens (Erichsen, 2009). I etterkant ser jeg at flere, om ikke alle, sekvensene burde vært tegnet ut i et storyboard. Det ville forenklet opptaksprosessen vet at jeg i større grad ville visst hvor jeg skulle plassere kamera og hvilket utsnitt jeg skulle eller burde ha. I tillegg ville klippingen i postproduksjon vært betydelig forenklet ved at jeg i større grad hadde visst hvordan sekvensen skulle bli. Se vedlegg 1 og 2 for intervjuguide og storyboardtegninger.
For de delene av historien jeg hadde storyboard for var det enklere å vite hva jeg skulle filme. Her er eksempel fra storyboardet og tilhørende utsnitt.
Opptak
Opptakene ble gjort på Langø utenfor Sandefjord, over to perioder i april 2020. Totalt ble det tatt 157 GB råmateriale – siden man ifølge alle kilder «aldri kan få nok filmmaterialemateriale». Opptaksutstyr som ble brukt er:
- Kamera Nikon d7500 og Nikon d600
- Objektiver 17-50mm og 70-300mm
- Gradert ND-filter
- Feiyutech ak4000 gimbal
- Hama star 61 tripod
- Saramonic Blink 500 myggmikrofon med trådløs sender og mottaker
Kameraene ble stilt in til følgende opptaksformat:
- 16:9, HD (1920x1080px) for d600 og 4K (3820x2160px) med d7500
- Lukkertid på kameraene: 1/50
- Framerate: 25f/sek
- ISO: varierer
- Blender: varierer
- Hvitbalanse: kelvin, manuell innstilling
Opptaksperioden ble innledet med intervju, i 3 ulike sesjoner. Deler fra de ulike sesjonene ble så klippet sammen i Premiere Pro, slik at de tilsammen utgjorde en helhet. Filmen ble delt opp i ulike tema, som hver bestod av intervju med lyd og bilde samt filmmateriale. Filmmaterialesekvensene er bygget opp av minimum 3 bilder – de fleste sekvensene består av flere enn 3 bilder.
Sekvens beskriver hvor vi er (Langø, Skovstuen Pil), inne i verkstedet og hvor Silja fletter.
Når man filmer er det vanlig å bruke flere lyskilder. Jarle Leirpoll (2015) beskriver «trepunkts lyssetting» hvor hovedlys suppleres med det han kaller «bløttlys» og «spisslys». Under opptak innendørs ble det ikke brukt ekstra lys utover naturlig lys fra vinduer og kunstig lys fra taklamper. I etterkant ser jeg at det i noen tilfeller var langt fra tilstrekkelig, og flere lyskilder var nødvendig. I tillegg har manglende lyssetting gitt uheldige lys og skyggeeffekter i noen av klippene. I opptakssituasjonen ble manglende lys kompensert med høy ISO – som resulterte i støy i bildene.
Hvitbalansen ble manuelt stilt inn i Kelvin – med mer eller mindre hell. Inne er atmosfæren i verkstedet lun, varm og rød og det var lett å ønske seg rødskjær i bildene både under opptak
og i etterarbeidet.
Filmatiske virkemidler
Alle opptak som ble brukt i filmen ble tatt med kamera på et stativ uten videohode, med de konsekvenser det får for mulighet for panorering og tilting under opptak. Opptaket av taket inne på verkstedet ble gjort med kamera på gimbal – noe som gjorde panorering mulig, men mer om gimbal i kapittelet «refleksjoner».
Panorering og tilting som filmatiske virkemidler bør ha en hensikt, og under filming av taket på verkstedet ble panorering valgt for å vise omfanget av kurver i taket og samtidig slippe å ha mange bilder med forflyttet utsnitt. Under opptak ble det tatt ulike bildeutsnitt til ulike sekvenser.
Noen av sekvensene ble tatt opp med to kamera samtidig, slik at jeg hadde forskjellig utsnitt og kameravinkel uten å måtte be Silja repetere bevegelser eller handlinger. En av pilflettesekvensene er filmet på denne måten. I andre tilfeller ble kamera flyttet og et nytt utsnitt ble tatt. Mange ganger involverte dette også å justere høyde på stativet slik at bildene ble tatt i øyehøyde der det var et mål. Noen av bildene er tatt i froskeperspektiv, slik at jeg fikk med et større handlingsrom uten å miste deler av bildet. Eksempel på dette er når Silja henter kurver i taket og tar de ned til øyehøyde. En annen tilnærming til dette kunne vært å bruke et vidvinkel-objektiv ved opptak, og så endre utsnitt når kurven var kommet ned i «normal» høyde.
Det er ikke gjort forandringer i utsnitt under filming, for eksempel zooming. Begge objektivene er zoom-objektiver, men DSLR-kamera er ikke spesielt gode på zoom under filming. Zooming vil gi kamerabevegelse og behov for å omfokusere. Med kamera på manuell fokus er det en utfordring mens kamera går.
Redigering
Redigering ble gjort i Premiere Pro v2020. Arbeidsprosessen bestod av trinnene grovklipping, finklipping, fargekorrigering, lydjustering og grafikk.
I grovklippingen valgte jeg ut klippene som den ferdige filmen skulle bestå av og la de inn i sekvensen i riktig rekkefølge. I finklipping ble klippene justert, slik at vi fikk «skjulte klipp» der det er mulig. Holmboe Erichsen (2009) beskriver et skjult klipp som et klipp som ikke merkes fordi bilderekkefølgen oppleves som naturlig og logisk. Et eksempel på dette er i en av flettesekvensene hvor Silja begynner å dra en pil gjennom kurven i en HTOT og så fortsetter bevegelsen i en UNÆ.
I sekvensen om Langø er det brukt et utvalg av utsnitt, for å vise hvor vakker øya er.
Oppbygging og klipperytme
Siljas historie består av 7 sekvenser eller temaer:
- Innledning, eller lukten av pil
- Gartnerutdannelsen og hvordan hun kom til Langø
- Vakre Langø
- Opprinnelsen til navnet Skovstuen Pil
- Dyrking av materialet og prosessen frem mot at det blir et flettemateriale
- Kurvmakerens rolle
- Å være pilgrim i flettefaget
Silja driver håndverk med økologiske naturmaterialer som hun elsker lukte av. Hun bor på en perle av et sted og yrket hennes er tidkrevende og krever tålmodighet ved at det er en lang prosess fra pilen plantes til den kan flettes med. Alle disse elementene er med på å fortelle hvem Silja er og jeg ønsket at filmen skulle gjenspeile verdier som «entusiasme», «nærhet» og «kjærlighet», «ro» og «idyll», «autentisk» og «tålmodig» – verdier som jeg mener betegner Silja. Disse verdiene har jeg forsøkt å gjenspeile i filmen, gjennom de delene av intervjuet som ble valgt ut, samt gjennom bildevalg, bildeutsnitt og klipperytme.
Sekvensene varierer i lengde og klipperytme, men målet var å skape en film med forholdsvis langsom rytme for å understøtte verdien «tålmodig». Den langsomme rytmen har jeg også forsøkt å få frem i introen, når filmen starter i svart, så ser vi litt bilde, og så ser vi svart igjen under introen «Kandidat 110 presenterer».
I noen sekvenser har jeg brukt «knagging», som er å ha samsvar mellom det intervjuobjektet snakker om og det som vises på filmen. Eksempler på dette er når Silja forteller at «Langø er et landskapsvernområde», når hun forteller om «det å høste pil» og «om pil som flettemateriale».
I filmen brukes virkemiddelet tidsforkorting. Filmen er ingen lærebok i kurvfletting og i en av sekvensene, hvor hun setter nye stag i en kurv til restaurering ser vi i neste klipp at det er 4 og i neste klipp deretter er det nye stag i alle hull i kurven. Å se henne fullføre handlingen i sin helhet er ikke et mål i filmen – derav klippingen.
Avslutningsscenen i filmen viser Silja som tar en kurv over hode. Klippet er valgt å ha med som en morsom avslutning på filmen. Hun fortalte meg at bortimot alle kursdeltakere gjør
nettopp dette når de får en stor kurv mellom hendene. Hun kunne da ikke være et unntak og det måtte vi fnise litt av.
Lyd
Intervju-lyd ble tatt opp med en ekstern myggmikrofon fra Saramonic. Denne fikk pelshette på da den ble brukt utendørs. Justering av lyd i Premiere Pro gikk forholdsvis smertefritt: jeg har justert gain og i noen tilfeller har jeg lagt på overgangseffekter for å mykne opp overgang mellom to intervjuklipp. Som nevnt tidligere er dette Siljas historie. Lyddesignet gjenspeiler dette. I dokumentarfilmer kan man ha voice-over – en fortellerstemme som forteller deler av historien. I de første versjonene av filmen hadde jeg dette, men Silja forteller sin historie vel så bra med sine egne ord, så jeg valgte å ta det bort.
Bakgrunnsmusikk er også vurdert i filmen. Utfordringen er å finne musikk som passer og som gjenspeiler Silja. Hun er fan av Hozier, så jeg spurte han på Twitter om jeg kunne få bruke en av låtene hans. Han har ikke svart, så jeg utelot musikken istedet.
Alle klipp med filmmateriale inneholder atmosfærelyder. Dette er lyden av føtter mot grus, pil som klippes, vann som renner osv. Jeg har valgt å la denne lyden berike filmen istedet for bakgrunnsmusikk.
I en av sekvensene står en radio på i bakgrunnen. Jeg aner ikke hvilken låt det er som spilles og jeg har ikke fått rettigheter til å spille den. I ettertid ser jeg at lyddesign også er en del av sekvensdesign og at radioen burde vært skrudd av. Hvis jeg skulle valgt å ha bakgrunnsmusikk i videoen ville «innebygd bakgrunnsmusikk» i klippet kunne by på problemer.
Farge
Fargekorrigering er prosessen med å nøytralisere bildene, slik at det hvite er hvitt uten stikk mot rødt, grønt eller blått. Når det er like mengder av rødt, grønt og blått i et bilde kaller man det fargenøytralt på grunn av den additive fargemodellen man har i skjerm – hvor 100% av grunnfargene lagt oppå hverandre gir hvitt lys. Fargekorrigering har vært svært utfordrende i dette prosjektet, og har uten tvil vært den delen av etterarbeidet som har vært mest tidkrevende.
Årsaken til dette kan være mangelfull justering av innstillinger ved opptak. I verkstedet til Silja er det områder som er mer opplyst enn andre – både på grunn av sidelys fra vinduer og lamper i taket og lyset forandrer seg på ulike steder i verkstedet. Dermed har de ulike delene behov for ulik hvitbalansen og denne justeringen ble ikke utført i tilstrekkelig grad under opptak.
Videre forteller øynene mine meg at til tross for at RGB-målinger viser et nøytralt bilde skifter det mot blått for meg. Riktig fargebalanse ifølge RGB-fordeling gir det som for meg ser ut som et blåstikk. Jeg har valgt å beholde bilder hvor fargebalansen matematisk sett er feil, dvs med rødskjær i, men hvor følelsen og uttrykket er slik jeg ønsker det – lunt og varmt slik verkstedet til Silja er.
Fargekorrigering av hudfarge var også en utfordring. I Premiere Pro har man det som kalles for hudfargelinje (skin tone line), hvor hudfarge – uavhengig av opphav – faller. For å korrigere slik at hudfarge blir riktig kan man bruke HSL secondary i Premiere Pro. Jeg har korrigert hudfarge de fleste steder i filmen, men siden denne kontrolleren endrer et sett av farger var det vanskelig siden fargen av hud (eller egentlig blod) ofte er sammenfallende med fargen av treverk og pil.
Etikk
Når man skal lage et portrett av en person er det viktig å ha tenkt igjennom eventuelle konsekvenser intervjuet kan ha for vedkommende. Vær varsom-plakaten for journalister kan være en veileder i denne sammenhengen. Der står det at man skal «vise respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. […] Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.».
Det er lett å tenke at dette ikke er aktuelt for filmen jeg har laget, men det er likevel lurt å ha et reflektert forhold til etikk og retningslinjene gitt i vær-varsom-plakaten. I filmen om Silja berøres ingen sensitive områder, og ingenting av publisert intervjumateriale kan skade Silja på noe vis.
Refleksjoner
Det er mye som burde vært gjort annerledes i dette prosjektet. Jeg har allerede nevnt manglende manus og/eller storyboard slik at filming og redigering kunne vært enklere. Jeg ser også at i en virkelig-verden-situasjon vil «intervju som dikterer klipp» by på store utfordringer, ved at situasjonen man skal filme kanskje bare finnes «her og nå», og kanskje aldri igjen. Slik var det ikke med min søster, og for en førstegangs-filmer var det ganske betryggende å vite at hun hadde forståelsen for utfordringene jeg møtte og var innforstått med at deler av filmingen kanskje måtte gjøres flere ganger.
Det andre elementet som helt klart burde vært gjort bedre er «Kjenn ditt utstyr». Det hjelper lite å ha fancy utstyr hvis man ikke behersker det godt nok. For eksempel – jeg har en gimbal som skal gi fint og stabilt kamera under bevegelse – enten det er jeg som beveger meg eller kamera som panorerer eller tilter. Gimbal bidrar lite til fine, stabile bilder hvis man ikke vet hvordan man bruker den. Det er mye læring i et slikt prosjekt, men alt i alt er jeg fornøyd med det ferdige resultatet. Dog kunne prosessen frem dit vært litt mindre kronglete.
Referanser
Erichsen, S.H. (2009) Mediedesign 3.5. Oslo: Gan Aschehoug
Leirpoll, J. (2015) Video i praksis. 5ed. Elverum: Jarle Leirpoll forlag
Vedlegg 1 Intervjuguide
Storyboard 1
Storyboard 2
